Vår kjære mamma, datter, søster, tante og venn ble så brått tatt fra oss. Savnet etter henne er stort og sårt, og tomrommet vi føler på etter henne vil aldri forsvinne.
<br />
Dette er en minneside som er laget for å samle på de gode minnene vi har med henne, og her er det plass til både sorg og glede, tårer og latter.
<br />
Vi ønsker å minne mamma i kjærlighet og håper dere vil legge igjen noen fine ord om mamma, og kanskje noen fine minner du har sammen med henne som du ønsker å dele med oss alle.
Vi tar også gjerne imot bilder som vi alle kan ha glede av.
<br />
Vår kjære mamma, datter, søster, tante og venn ble så brått tatt fra oss. Savnet etter henne er stort og sårt, og tomrommet vi føler på etter henne vil aldri forsvinne.
<br />
Dette er en minneside som er laget for å samle på de gode minnene vi har med henne, og her er det plass til både sorg og glede, tårer og latter.
<br />
Vi ønsker å minne mamma i kjærlighet og håper dere vil legge igjen noen fine ord om mamma, og kanskje noen fine minner du har sammen med henne som du ønsker å dele med oss alle.
Vi tar også gjerne imot bilder som vi alle kan ha glede av.
<br />
Det var et trist budskap man fikk på morran, en ung skolevennine var borte.
Vi gikk på Sandvik folkehøyskole i lag, et år med masse glede og lærdom
Hvil i fred ❤️
Skriv et minneord
Britt Hanne 2018-09-20
Rolf 2018-05-29
Liz 2018-05-27
May-Tone 2018-03-04
Georg 2018-02-02
Ørjan Aksberg 2018-01-29
Irene 2018-01-24
Kirsten L Wiik 2018-01-14
Per Ivar
2018-01-13
Minneord i forbindelse med Alfhild Karins Lindgaards bisettelse 12 januar 2018
Alfhild ble født 20 september 1964 som første barn av Ingar og Arna og bodde da i Offersøy hos mormor og morfar, Alfred og Ragna. Alfred døde 12 september samme år og ble begravet 19 september. Dagen etterpå ble altså Alfhild født og tre år etterpå, i 1967 fikk hun en bror, Per Ivar. En kort stund bodde familien ved Leknessjyen før igjen huset til ho mor i Offersøya ble hjemmet og i 1970 ble Robin født.
Alfhild begynte på skolen i 1971 og gikk første klasse på Leitebakken skole, det som nå er Vestvågøy ASVO. I den grønne firkantete bygningen var klasse rommet i første etasje. Rektor Botten og frue bodde i andre etasje.
Sommeren 1972 flyttet vi til Himmelstein og bosatte oss i huset til oldefar Kristoffer Lindgaard døde året før. Senere overtok vi gården til bestefar Ivar som også var nærmeste nabo. Alfhild lærte tidlig å hjelpe til med oppgaver på gårdsbruket hjemme og å passe sine mindre søsken. Om sommeren var det slåtte-arbeid og vi ungene var med og hjalp til i siloen om sommeren, henta kyrne til melking, fora kalvene og var i marka og så etter sauene.
Alfhild gikk andre og tredje klasse på Leknes gamle skole, før hun i 1974 begynte på den nye skolen på Leknes som da stod ferdig. Alfhild var en jente som kanskje ikke hadde så mange venner, men de som ble hennes venner tok hun vare på og de forble hennes venner hele livet.
I 1975 fikk hun enda en bror, Stig Terje og mamma begynte en stund etter det å jobbe på sykehjemmet på Gravdal. Alfhild var flink til å passe småsøsken og tok ansvar som storesøster.
I 1980 ble Lena født og det var ekstra stas for Alfhild å få en søster. Hun hadde jo egentlig nok brødre som ikke likte det samme som henne. Alfhild ble ferdig med ungdomskolen samme år og på høsten begynte hun på Sandvik Folkehøyskole i Mosjøen som gjorde at hun kun var hjemme i skoleferier. Sommeren 1981 reiste Alfhild til Luster i Sogn for å begynne i sommerjobb ved Turtagrø Høyfjellshotell. Hun jobbet der til litt etter jul og vinteren 1982 kom hun hjem til Lofoten for å jobbe på «fileen» hos han Jentoft på Ballstad. Sommeren, eller høsten 1982 flyttet Alfhild igjen. Denne gang til Oslo der hun fikk jobb. Etterhvert begynte Alfhild å jobbe på sykehjem og i 1989 utdannet hun seg til hjelpepleier og 1995 videreutdanning i psykiatri.
I 1983 kom Barbro til verden som nummer 6 i søskenflokken på Himmelstein. Selv om det er 19 år mellom år mellom eldste og yngste i søskenflokken vår og Alfhild hadde flyttet ut fra hjemmet på Himmelstein var omsorgen var like stor for alle sine yngre søsken.
I 1994 ble Simen født i Oslo. De bodde da i Regnbueveien på Teisen. På sommeren i 1996 flyttet dem til Fygle og rett etterpå ble Vilde født. Simen og Vilde var ofte på besøk hos ho mor og han far på Himmelstein. Lena og Barbro var også en del barnevakt for tante-ungene sine. Året etter gikk turen tilbake til Oslo og i 2005 flyttet familien til Hokksund. Vilde og Simen ble voksen og flyttet etterhvert ut av hjemmet for å gå på skole og jobbe. Alfhild bodde i Hokksund helt til like før hun gikk bort.
Alfhild var opptatt av rettferdighet og for de svake i samfunnet og jobbet som frivillig på Kirkens Bymisjon som hjelper mennesker med rusproblemer. Hun engasjerte seg også mot mobbing i skole og i arbeidslivet. Hun drømte om å reise ut i verden og hjelpe mennesker i nød. Hun studerte også i flere år en metodikk som går ut på å hjelpe mennesker til å finne fram det beste i seg selv. Hun elsket å male og mange i familien og venneflokken hennes har i dag malerier fra Alfhild. Alfhild likte også å reise og besøkte andre land og kulturer for å lære disse å kjenne. Hun likte håndarbeid og strikket.
I de siste årene var Alfhild syk. Hun fikk en lungesykdom som utviklet seg langsomt og de fleste viste knapt at hun var syk. Hun ville ikke vise at hun slet med sykdom og håpet i det lengste at hun skulle bli frisk av en sykdom som dessverre er kronisk og uhelberedelig. De siste to årene merket likevel de som stod henne nær at hun var svekket av sykdommen. Vår kjære søster gikk bort natt til 2 juledag, kl 00.30 på St Olavs hospital i Trondheim. Alfhilds ønske var å bli kremmert og at asken skulle spres i Lofoten. Den landsdelen hun var født i elsket.
Takk kjære søster for det du var for oss og takk for alle gode minner.
Pappa, Per Ivar, Robin, Stig, Lena og Barbro.
Kjære Alfhild. Det var veldig vemodig å høre at du var reist bort fra denne verden. Takk for gode barndomsminner. Husker godt da vi lekte sammen i "tante Ragna" huset i Offersøya hvor vi fikk lov å gå på loftet, finne gamle kjoler og kle oss ut i. Kjærlig hilsen Anne Margrete og min bror Rolf Anton.
Kjære Alfhild!
Så ubeskrivelig tung beskjed å få fra pappa`n din, at du forlot denne jord natt til 2.juledag!
Har ikke helt sunket inn for å være ærlig...
men i dag da jeg leste din dødsannonse...så ubeskrivelig rart,,,trist,,,ord kan ikke beskrive...
Tenker på alle dine men spesielt på Simen og Vilde som har mistet sin kjære mamma...
så altfor tidlig....jeg blir fattig på ord ....
Kjære Alfhild! Takk for tiden vi fikk sammen på jord-takk for snart førti års vennskap-takk for din omtanke for meg og mine-takk for all overbærenhet og for at du bar meg med et tilgivende hjerte-takk for at jeg fikk være en del av din familie-har såå mange gode minner fra barndomshjemmet ditt på Himmelstein-mange mange koselige stunder Alhild-dem glemmer jeg aldri-det var mye latter og glede og det er gode og kjære minner å se tilbake på nå som du har reist....Takk for alt kjære Alfhild-jeg kommer til å savne deg...klem fra meg-ho Ann-Tove
Kjære Alfhild
Det var utrolig trist å høre at du har gått bort, mine tanker går til dine kjære barn, og til deg. Sist vi snakket sammen så sa du: Vi har ledd mye sammen, og det er sant. Den tiden du jobbet som frivillig hos oss, var full av både latter og alvor. Tusen takk for den kreative innsatsen og engasjementet ditt. Og tusen takk for at du alltid var oppriktig interessert i å se andre. Du har ett veldig godt vesen og ett varmt og godt hjerte, og jeg kan ikke huske at du noengang sa ett vondt ord om andre mennesker. Du har en fri sjel, og derfor vet jeg at du fremdeles finnes, og at vi skal sees igjen på den andre siden. Jeg tenner ett lys i kveld for å hedre deg. Varm klem fra Mai-Lene
Hvil i fred kjære, snille og goe Alfhild❤️ Takk for alle våre fine samtaler, morsomme øyeblikk med masse latter, og ellers alle de fine stundene våre.sammen❤️. Go’klæm❤️
Kjære Alfhild, hvil i fred. Du elsket barna dine over alt på jord, det husker jeg du sa til meg da jeg selv gikk gravid. (Som du forøvrig fant ut av før jeg hadde sakt det til mine nærmest). «Jeg ser det på deg, sommerpia mi» sa du. Gleden du viste da du endelig kunne hekle babytøy kommer jeg til å huske for alltid. Og en ting jeg har tenkt mye på i det siste er den gleden og engasjementet du viste da jeg fortalte jeg ville jobbe med dyr. Du hadde virkelig troen på at jeg skulle få det til og tilbød deg å dele videre på sosiale medier og blandt bekjente. «Du får til akkurat det du vil få til» sa du. Du hadde virkelig troen på meg. Din datter har betydd og betyr ufattelig mye for meg. I oppveksten ble jeg mye mobbet og hadde ikke så mange venner. Dette snudde da jeg møtte din datter. Vilde ble fort min beste venninne, hun så meg og ville være med meg når ingen andre ville. Jenta med lyst blondt hår og lys blå/grønne øyne, med en smittende latter og store smil. Vi har delt så mye glede sammen! Takk for at du har oppdratt henne til den fantastiske, enestående, selvstendige og sterke jenta hun er nå i dag. Nå som du er borte, må du vite at jeg alltid skal passe på henne for deg.❤️
Kjære Alfhild. Du har satt dine spor i meg. Vi møttes gjennom coachutdanningen og har siden holdt kontakten. Det er din fortjeneste. Lange og fine telefonsamtaler sørget du for. Tusen takk. Jeg savner deg allerede. Din oppriktighet og godhet vil alltid være minnet om deg. Vilde og Simen har mistet en mamma som elsket dem høyt. Og jeg har mistet en god venninne. Kjære Alfhild jeg vil alltid huske deg som en selvstendig og lysende sjel. Fred med ditt minne.
Hvil i fred snille Alfhild
Takk for at vi fikk bli kjent med deg ❤️
Du var en fantastisk dame med mye godhet i hjertet ditt, hjelpsom og utrolig snill ❤️ Vi vet nå at himmelen har fått en ny engel som våker over sine kjære❣️
Fine mammaen min, jeg savner deg så mye, og ord kan ikke beskrive hvor vondt dette er. Jeg skal gjemme deg trygt i hjertet mitt sammen med alle de fine minnene vi har sammen. Der skal du få være trygg og varm helt til vi ses igjen. Jeg er uendelig glad i deg, en runde ekstra rundt månen for alltid. Suss fra pia di